Fremveksten av sosiale investeringer

Fremveksten av sosiale investeringer

by Ephori

 

Framveksten av sosiale investeringer

Privat kapital anvendt med mål om å forhindre, lindre eller løse samfunnsutfordringer er ikke et nytt fenomen. Veldedige donasjoner med hensikt om å skape et bedre samfunn har eksistert i ulike former i århundrer. Nyhetene er blant annet; etterspørselen, tilbudet av privat kapital tilgjengelig til samfunnsnyttige formål, måten privat kapital anvendes og organiseres, og aktørene som står bak kapitalen. ”Sosiale investeringer” og en rekke relaterte begreper brukes nå for å beskrive disse endringene. Sosiale investeringer defineres gjerne som en fellesbetegnelse for investeringer som i ulik grad sikter mot å oppnå både en økonomisk avkastning og positiv samfunnseffekt.

Etterspørselen etter samfunnsnyttig kapital

For å nå FNs nye bærekraftsmål vil det være behov for ytterligere investeringer på rundt 2,5 trillioner dollar per år. For å nå klimaavtalen i Paris estimeres det at man vil trenge 13,5 trillioner innen 2030. For å nå våre egne nasjonale mål innen blant annet integrering, eldreomsorg, utdanning og kriminalomsorg vil det også være behov for enorme investeringer i sosiale velferdsleverandører. Samtidig er både globale og våre nasjonale budsjetter allerede strukket. Etterspørselen etter samfunnsnyttig kapital er høy, og økende.

Etterspørselen etter samfunnsnyttig kapital er også økende som følge av at flere organisasjoner nå har positiv samfunnseffekt som sitt primære mål, fremfor eller parallelt med profitt. Det skapes flere løsninger på samfunnsutfordringer enn noen gang før og disse løsningene trenger ulike former for finansiering. Sosialt entreprenørskap er nå et etablert begrep også i Norge. Socentral, en nordisk inkubator for samfunnsinnovasjon har nå over 120 medlemmer. Tradisjonelle frivillige og ideelle organisasjoner skaper også gode løsninger som trenger bedre tilgang til finansiering. I Storbritannia, hvor markedet for sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon er mer utviklet enn i Norge, har man nå omtrent 70 000 ”Social enterprises”, med til sammen en million ansatte. Både de tradisjonelle og de nye formene for sosiale organisasjoner har behov som ikke kan dekkes utelukkende av donasjoner, statlige tilskudd eller egne inntektsmodeller. Det er dette finansieringsgapet sosiale investeringer potensielt kan fylle.

Tilbudet av samfunnsnyttig kapital

Etterspørselen etter sosiale investeringer og veldedige donasjoner er høy, og økende, men tilbudet av kapital er også økende. For eksempel, privat filantropi til utviklingsland overgår nå bidragene fra alle verdens land kombinert. Det vil si at private selskaper, stiftelser, formuende individer og mannen i gata bidrar med mer til utviklingsland enn myndighetene i USA, Norge, Kina og de resterende 190+ landene i verden tilsammen. Privat kapital går ikke bare til utviklingsland, men også i stor grad til lokale formål i vesten. I boken ”The solution revolution” skriver William D. Eggers at kapital til samfunnsnyttige formål fra børsnoterte selskaper i 2012 ble estimert til 41 milliarder dollar. Blant Fortune 500 selskaper har dette beløpet økt med ti prosent årlig siden 2007. Eggers skriver også at amerikanske stiftelser gav bort 190 milliarder dollar i 2010. I Norge har rundt 3 milliarder kroner per år blitt utdelt fra stiftelser til samfunnsnyttige formål de siste årene. Formuende nordmenn gir og investerer også mer enn noen gang i nasjonale og internasjonale ”gode formål”, og det forventes at dette vil fortsette å øke. I boken ”Give Smart: Philanthropy that gets results” skriver Tierney og Fleishman at mengden kapitalinnskudd til veldedige stiftelser i første halvdel av 21. århundre forventes å bli ti ganger høyere enn i hele det 20. århundre (etter justering for inflasjon). Det betyr ti ganger mer midler på halvparten av tiden.

Bill Gates, verdens rikeste mann, er kanskje den mest kjente filantropen og sosiale investoren i dag. Bill og Melinda Gates stiftelsen er verdens største private stiftelse, med en størrelse på omtrent 45 milliarder dollar. I tillegg står Bill Gates bak ”The giving Pledge”, en kampanje med mål om å få andre svært velstående til å bidra med sine formuer til sosiale formål. Til nå har 139 individer forpliktet seg til å gi 365 milliarder dollar. Dette er til sammenligning omtrent fem ganger mindre enn EU landenes offisielle bistand til utviklingsland i 2013.

Bill Gates og andre formuende individer fra forretningsverdenen har med sine enorme midler også brakt nye metoder og perspektiver til den ideelle sektoren og til bistand. For eksempel har Bill og Melinda Gates stiftelsen ikke bare donert penger til sosiale formål, de har også gitt lån, låne garantier og investert direkte i ulike organisasjoner. Produktutvikling, innovasjonskonkurranser, sosiale entreprenører og sosiale bedrifter er andre utradisjonelle investeringer gjort av Gates stiftelsen. I ”Philanthrocapitalism” beskriver Matthew Bishop og Michael Green hvordan dagens velstående forretningsmenn, som Bill Gates, bruker forretningsmetoder for å maksimere den positive samfunnseffekten av sine bidrag. Dette innebærer blant annet ekspertise om prosessen fra ide til gjennomføring, krav til måling og evaluering og investeringer i de løsningene som skaper de beste målbare resultatene. Denne nye typen filantroper, som representerer enorme summer, er svært åpne for nye måter å bruke sin kapital mest mulig effektivt til å forbedre verden.

Det er ikke bare verdens rikeste som øker tilbudet av investeringskapital til samfunnsnyttige formål. I en nylig studie av unge millionærer (millennium-generasjonen) i USA fant man at 93 prosent mente samfunnseffekt var svært viktig for deres investeringer. Blant eldre millionærer (fra den såkalte baby boomers generasjonen) var det 51 prosent som mente det samme. I en annen studie av 5000 ”millennias” fra 18 land, rangerte respondentene ”å forbedre samfunnet” som private selskapers viktigste hensikt.

Selskaper, stiftelser, formuende individer og mannen i gata bidrar med mer kapital til samfunnsnyttige formål enn noen gang før. I tillegg til tradisjonelle donasjoner, går mer og mer kapital til ulike typer sosiale investeringer.

Det sosiale investeringsmarkedet

Innen fellesbetegnelsen ”sosiale investeringer” finner man et bredt spekter med ulike grader av fokus på samfunnseffekt og ulike grader av fokus på økonomisk avkastning. Noen typer sosiale investeringer vil for eksempel kun prøve å unngå selskaper som skaper negative samfunnseffekter (negative screening), mens andre investeringer vil aktivt søke mot ulike typer organisasjoner som skaper størst mulig positiv samfunnseffekt. Noen typer sosiale investeringer og investorer er villige til å ofre all eller noe av den økonomiske avkastningen på bekostning av en høyere sosial avkastning. Andre igjen søker positiv samfunnseffekt som en strategi for å maksimere økonomisk avkastning. Det finnes også sosiale investorer som ikke bare investerer kapital, men også nettverk, tid og andre ressurser for å maksimere sosial avkastning.

Som følge av den enorme variasjonen og bredden i markedet har det vist seg vanskelig å komme med klare definisjoner. En grov inndeling i to grupper er allikevel mulig.

  1. Samfunnsansvarlige investeringer (SRI): Samfunnsansvarlige investeringer er en investeringsstrategi hvor det tas hensyn til samfunnseffekt. Dette kan for eksempel skje ved å unngå selskaper involvert i produksjon av alkohol, tobakk, våpen eller fossile brennstoffer. Strategien kan også innebære å aktivt investere i de mest ”etiske” selskapene basert på for eksempel ansatte og forbrukernes rettigheter, eller miljøhensyn. Antallet globale SRI fond vokste fra 173 i 2005, til 415 i 2014. Det globale samfunnsansvarlige investeringsmarkedet vokste fra 13,3 trillioner i 2012 til 21,4 trillioner i 2014. Dette innebærer at 30,2 prosent av verdens profesjonelt forvaltede midler inngår i denne gruppen. En SRI investor vil vanligvis ikke la samfunnseffekt gå på bekostning av økonomisk avkastning. En kan argumentere for at en SRI strategi kun er økonomisk sunn fornuft. Deutsche Bank Group publiserte i 2012 en Meta-studie innen SRI som konkluderte med at: ”89 percent of the studies we examined show that companies with high ratings for ESG (Environmental, Social and Corporate Governance”) factors exhibit market-based outperformance, while 85 percent of the studies show these types of companies exhibit accounting-based outperformance”.
  1. Samfunnseffekt investeringer (Impact investing): Mens en SRI investor vanligvis investerer i børsnoterte selskaper, vil en ”samfunnseffekt investor” (impact investor) som regel investere i unoterte selskaper, sosiale entreprenører, sosiale bedrifter, frivillige organisasjoner og andre ideelle aktører. En samfunnseffekt investor godtar gjerne en avkastning under markedsavkastning, kun en tilbakebetaling av kapital, delvis tilbakebetaling eller ingen tilbakebetaling. En SRI investor vil sjeldent se målbare sosiale resultater fra sine investeringer, men måling og evaluering av samfunnseffekt regnes som en avgjørende karakteristikk for ”impact investing”. Samfunnseffekt investorer benytter seg av en rekke tradisjonelle og nye instrumenter for å gjøre sine investeringer. Blant eksemplene på nye investeringsinstrumenter finner man velferdsobligasjoner, som beskrives her. Private investeringer med en målbar samfunnseffekt og økonomisk avkastning eller tilbakebetaling av kapital er et nytt fenomen. Begrepet ”impact investing” kom først i 2007. Markedet for denne typen investeringer har opplevd en enorm vekst, til tross for sin beskjedne størrelse sammenlignet med tradisjonelle aksjeinvesteringer. JP Morgan estimerer et ”Impact investing” marked på mellom 400 milliarder dollar til 1 trillion innen 2020. Andre estimerer en vekst til 3 trillioner dollar. Aktørene innen dette markedet er typisk formuende individer, stiftelser, Impact investeringsfond, CSR budsjetter til selskaper og ”Venture philanthropists”. Den sistnevnte gruppen kombinerer sine investeringer med ekspertise, nettverk og andre ressurser for å bidra til at organisasjonene de investerer i realiserer sitt potensiale. I Norge har vi fem organisasjoner som er medlem av European Venture Philantrophy Association (EVPA), kanskje mest kjent er FERD sosiale entreprenører. Noen kjente eksempler på internasjonale impact investeringsselskaper er blant annet Acumen, Omidyar Network, Root Capital, RSF Social Investment Fund og Bridges Ventures.

Investeringer med samfunnseffekt som sitt primære mål regnes av mange som en motreaksjon mot tradisjonell veldedighet og bistand. Med hjelp av entreprenørskap, innovasjon, resultatorientering og et strengt fokus på måling og evaluering, håper disse aktørene å overgå det de ser som skuffende resultater innen viktige samfunnsutfordringer og utviklingsarbeid. Men investeringer fremfor donasjoner er for noen en kontroversiell endring. Handler ikke veldedighet om å gi bort penger, ikke å få dem tilbake eller få mer av dem? Bishop og Green skriver i ”Philanthrocapitalism”: But as the philanthrocapitalists see it, if they can use their donations to create a profitable solution to a social problem, it will attract far more capital, far faster, and thus achieve a far bigger impact, far sooner, than would a solution based entirely on giving money away. Thus, their money can lever, in a good cause, some of the trillions of dollars in the for-profit business world.”